I september skulle jeg kjapt «bare snakke litt om NUUG Foundation» på NONOG. Det går chill, tenkte jeg. Jeg har jo holdt uendelig mange foredrag før, og dette var ikke akkurat noe vanskelig – jeg skal prate om stiftelsen jeg nylig har blitt styremedlem i (dette er ikke snikskryt, det er reinspikka skryt), og som nybakt styremedlem så vil det jo også tilsi at jeg kan både det ene og andre om denne stiftelsen… Så jeg øvde ikke så mye, jeg skreiv ned sånn omtrent ordrett hva jeg skulle si – men øvde ikke på det, og tenkte det skulle gå bra.
Og jeg tok feil.
Det vil si, jeg tror ikke det gikk så dårlig, det var en 10 minutters presentasjon som omtrent gikk «hei, vi er en stiftelse som gir ut penger til sånne som dere»; og det blir jo alltid godt mottatt – MEN mine høye tanker om meg selv om at «jeg kan jo presentere, det har jeg gjort mange ganger før» fikk seg en kraftig smell. Disse gangene før er jo pre-korona, og vi snakker kanskje 6 år siden sist.
Mange ferdigheter ruster på 6 mnd.
Så etter å ha vrengt meg i skam og selvkritikk noen dager, fikk jeg (i kraft av å være en del av NUUG Foundation blant annet) en forespørsel om å presentere igjen (fra noen som ikke hadde vært på NONOG). Jeg dro på det, men tenkte fuck it. For det første elsker jeg å snakke om Internett, og for det andre så ønsket jeg at dette arrangementet skulle gå bra, og for det tredje så prøver jeg nå å revitalisere mine egne ungdoms-vyer, nemlig «gjør noe som skremmer deg hver dag». Da jeg var ungdom var jeg ikke redd for noen ting, men jeg hadde også som motto å hele tiden utfordre meg selv.
Nå om dagen? Jeg liker det komfortabelt. Helst hjemme, helst uten noen andre i nærheten, helst med en katt.
Og det er jo ikke bærekraftig.
Så jeg sa ja til å snakke om «Historien til Internett, hvordan det fungerer og hvem som bestemmer og sånn» på 15 minutter. En umulig oppgave, men samtidig en takknemlig oppgave – for da kan jeg jo bestemme litt selv hva jeg vil trekke frem. Og gjøre det overfladisk, så uansett hva jeg glemmer så kan jeg bare avvise kritikken med «det var ikke tid til å ta med det også». Ble jeg fornøyd? Ja, egentlig, ut fra bestillingen så gikk det bra, og ikke minst var det veldig gøy.
Det ble filmet og lagt ut på Frikanalen.
Så ble jeg spurt om å være moderator på en debatt rundt sikkerhet i høyere utdanning, og jeg ante ikke hva dette var eller hvorfor jeg ble spurt om dette, men jeg fikk kommentaren «jeg har mer tro på deg enn du har på deg selv». Så jeg trakk pusten dypt og hoppet på dypt vann. Jeg tror det gikk greit, det viste seg at jeg kan jo en del om dette likevel, det handler om informasjonssikkerhet og kontroll på den digitale infrastrukturen og sånn. Så jeg er jo egentlig ikke på dypt vann, eneste er at jeg ikke kan så mye om hvordan universitetssektoren håndterer det, men det viste seg jo å være nesten positivt, for da hadde jeg jo et litt annet blikk på de forskjellige temaene. Dette ble også filmet og legges ut på Frikanalen.
OG så, for høsten har vært ganske travel, ble jeg spurt om jeg ikke kunne holde et foredrag om datasenter. Og det hadde jeg hvertfall skikkelig lyst til, så jeg *gledet meg* til dette foredraget. Og jeg definerte behovet som å begynne heeeeeelt på bunnen (det var ikke de vanlige nerdene jeg skulle presentere for denne gangen, men en gjeng samfunnsengasjerte folk istedenfor) og begynte med å definere hva et datasenter er, og hvilke tjeneste et datasenter typisk tilbyr. Og for å holde det relatert til samfunnsdebatt etc (siden det var sånne folk jeg snakka til) så brukte jeg også masse tid på strøm – noe jeg i bunn og grunn ikke er alt for rutinert på, men når jeg på et tidspunkt fikk kommentaren «hæ? Finnes det en strømkø?» av han som bestilte meg, så innså jeg at jeg kan mye mer enn jeg tror.
Det ble forsåvidt strømmet og delvis filmet, men lyden ble ikke tatt opp. Uansett var det gøy. Og jeg føler meg nå så mye mer komfortabel med å presentere nå enn rett etter NONOG
Jeg tenkte jeg skulle legge ut disse presentasjonene etc, gitt at jeg fremdeles har dem. Så her er nå hvertfall en forklaring på hva som kommer.